Torsdag var vi på besøk hos Asha Deep Foundation som er en non-profit organisasjon hvis mål er å hjelpe utviklingen i urbane slumområder og innvandrer-kolonier gjennom tilbud om utdanning og fri helsehjelp. ADF har over 20 pågående prosjekter i området i og rundt New Delhi og vi fikk være med og se på to av de. Det første prosjektet vi var innom var et dagsenter for slumbarn hvis foreldre er "rags-pickers". Det vil si at foreldrene bruker dagene til å rote rundt i søppel på jakt etter ting som kan gjenvinnes. Dette leverer de inn og får penger for. Barna på dette dagsenteret er mellom 3 og 5 år gamle og ville ha trasket rundt i hælene til foreldrene og samlet søppel dersom ADF ikke hadde tatt hånd om dem.
Barna kommer til dagsenteret på morgenen og blir vasket, får rene klær og mat. I tillegg blir de aktivisert gjennom lek og læring.
Vi hadde kjøpt med frukt til barna, noe som ble tatt godt imot. Kilos-prisen for epler i India er den samme som i Norge fordi eplene blir importert, så dette er ikke hverdagskost for disse barna.
Det var utrolig stor forskjell blant barna, noen var veldig utadvendte som den lille jenta over. Hun likte veldig godt oppmersomhet og ville veldig gjerne vise oss hvor flink hun var. Et veldig sjarmerende trekk var også at hun titulerte oss alle med ma'm, også mennene.. Trolig et resultat av at det kun er kvinner som jobber på dette dagsenteret.
Andre barn var mer alvorlige og litt forskremte over alle disse store hvite menneskene som kom og pratet til dem.
Fra terrassen på dagsenteret hadde vi utsikt til hjemmene til disse barna, som man kan se under er virkelig søppel det hverdagen deres består av...
Lastebiler kommer og dumper søppel på midtdeleren på veien. Så trasker folk rundt i søppelet og plukker det som er av verdig og bringer det sorterte søppelet tilbake til "husene" sine inntil de har nok til å levere inn.
Det er ikke alltid like lett å se forskjell på hva som er sortert og hva som er usortert søppel..
På veien fra dagsenteret til det andre prosjektet vi skulle besøke fikk vi en liten omvisning i slummen. Det var en sterk opplevelse...
Vi gikk igjennom to gater som tilsammen dekket et område på rundt 50kvm, i det området bor det 10 000 mennesker!
Folkene likte å få besøk og de flokket seg rundt oss og lagde ablegøyer i håp om at vi skulle ta bilde av de.
Selv om disse menneskene knapt eier noen ting har de en utrolig livsvilje og en livsglede vestlige mennesker kan se langt etter. Vi har virkelig noe å lære av disse folkene.
Det andre prosjektet vi besøkte var en skole. Her går det over 900 elever, fra 5 år og opp til ca 15 år. Skolen jobber også for å hjelpe de store barna slik at de tar videre utdannelse etter at grunnskolen er fullført.
Også på skolen har barna mulighet til å utfolde seg i lek og kreativ læring.
Skolen har et stort bibliotek for de eldste elevene kan tilbringe friperiodene sine. Her gikk det i bøker fra engelsk litteratur til indisk kultur og matematisk historie.
Flere av elevene på skolen er foreldreløse og bor på internat som er tilknyttet skolen. Vi fikk se sovesalene og matsalen hvor eleven bytter på å lage mat for hverandre. Ting er veldig forskjellig fra Norge, men ADF gjør en utrolig jobb og jeg tørr ikke tenke på hvor disse barna hadde vært uten ADF.
Vi fikk høre historien til en av jentene; Hennes foreldre døde og onkelen tok henne med på toget hvor han forlot henne. En familie som fant henne på toget tok seg av henne og tok henne med hjem hvor hun måtte lage mat og gjøre rent mens de slo henne hvis ikke hun tilfredsstilte deres krav. Naboene til denne familien oppdaget hva som sto på og de tok henne med seg til ADF hvor hun har vært siden.
Det er godt å vite at det er folk som passer på, også i India.
Har blitt dårlig med bloggingen den siste tiden.. Har vært utrolig mye å gjøre på jobb og energien har ikke strekt lenger enn til middag og køya. Og i dag er det senge-dag, ser ut som den siste uka tilbragt i et iskaldt møterom har gitt bihulebetennelse.. Kjempemorsomt!
Aircondition er visst et statussymbol i India, desto kaldere man kan få det desto bedre er det.. Heldigvis kan jeg styre airconditionen på hotellrommet som jeg vil.
Ute har det også vært kalder de siste to ukene, vi har (kun) ligget mellom 32-35 grader. Ser ut som det kan spøke for 40 til påske.. Det rare er at når man har blitt vant til 37-38 grader føles 32 grader kaldt.. Utrolig hvor tilpassingsdyktig kroppen er.
Blir rolig her de neste ukene, veldig mange av kollegaene har har dratt hjem eller til Korea denne helga, de fleste andre tar påskeferie neste helg. Vi blir ikke mange igjen her i påska. Men satser på at vi kan finne på noe morsomt vi som er her.. Merker et lite snev av hjemlengsel når alle andre snakker om hva de skal gjøre i påska.
Har vært i India halve tiden nå, er bare 5 uker igjen med jobbing og så blir det 3 uker ferie. Planen er å fly ned til Kerala, en av de sørligste statene i India, og så reise med båt og tog langs vestkysten nordover via bl.a Goa og Mumbai. Har ikke alle detaljene på plass ennå, men det kan bli spennende :)
Ellers må jeg prøve å bruke de neste ukene i Delhi til å få sett litt mer av byen. Har funnet et bra marked kalt Main Bazar som byr på litt av hvert for den shoppegale. Her går det faktisk an å tusle rundt uten altfor mye mas. Det er bra. Ellers besøkte jeg et stort shoppingsenter som ligger litt utenfor byen i går, der var de fleste av de vanlige vestlige kjedebutikkene.. Når man tusler rundt i Delhi sentrum er det vanskelig å forestille seg at noe slik ligger like utenfor byen, men der var det.. Blir utfordring å få med seg alt man har shoppet hjem igjen.. Men den tid, den sorg!
