Vet ikke helt hvordan jeg skal oppsummere det siste halvannet døgnet.. Var oppe til vanlig jobbtid i går for å få unna den siste pakkinga. Endel ting ble vraket og noe ble glemt men fikk da lukket begge koffertene ti slutt og til og med plass i taxien som kjørte meg til flyplassen.
Å reise på business class var en ny opplevelse, man kan fort venne seg til at folk står på pinne for å lystre ens minste vink.. Businessloungen i München var et annet kapittel, jeg er vel ikke akkurat uvant med å være alene kvinne blant mange menn, men når de mennen er kledd i dress og gomler tysk kringle må jeg si at jeg blir litt skeptisk..
Kom frem til India i dag morgest, 7:45 indisk tid (3:15 norsk tid).. Ble en natt med minimalt med søvn men også en natt med utrolig service, igjen på business class.,, Flysetet mitt kunne legges i vannrett posisjon og hadde innebygget massasje i ryggen! Dette kan man fort bli vant til.
Var heldigvis ikke noe problem å finne sjåføren da jeg kom av flyet og kjøreturen inn til Shangri-la Eros hotell gikk smidig. Vel fremme på hotellet fant jeg ut at hjemmet mitt for de neste 3 månedene ligger i 17. etasje i et temmelig OK hotell.. Rommet mitt har glassvindu mellom bad og soverom... Har ikke helt skjønt hva som er hensikten med det, noen mener det kan være sånn slik at man skal se tv'n fra do eller badekaret, men jeg får en viss følelse av at dette kan ha noe med kikkertendenser å gjøre også... I hvertfall er hotellet, og rommet, veldig fint, og service er det absolutt ikke noe å si på. Da er vel heller problemet at betjeningen er litt for ivrig til å gjøre en til lags, noe som betyr at det ringer på dørklokken ca hvert 15. minutt..
Da jeg skulle dra fra hotellet til kontoret (hos Samsung) fikk jeg erfare noe av den berømte Delhi-trafikken.. Dvs kjøretøyer av alle mulige ymse slag, hellige kyr midt i veibanen, familier på motorsykkel hvor kun far har hjelm osv..
Jeg er en typisk person som sitter og følger med trafikken når andre kjører bilen. Selv om jeg ikke kommenterer alt jeg ser lever jeg meg likevel godt inn i alt som foregår og er ikke sen om å gispe i skrekk når det er potensiale for en ulykke. Men den instillingen fungerer ikke her i Delhi, her må man bare lukke øynene og håpe at sjåføren og gudene hans får en dit en skal, like hel.
Men skal jeg være ærlig, etter alt lesestoffet og historiene jeg har absorbert om India den siste tiden syns jeg ikke det er så ille her. Men vi får vel se om innstillingen er den samme når flere dager har gått...
Skal prøve å få tatt noen bilder som jeg kan legge ut her på bloggen, men i mellomtiden må dere forsøke å kose dere som best dere kan!
Nå har jeg vært flink og drøyet klokken til halv ti indisk tid, da kan jeg kanskje unne meg en god natt søvn og håpe at jeg slipper unna jet-lag. Natti natti folkens!
Vi hadde en utrolig flink guide, Narji, som tok oss med på et eventyr vi sent vil glemme. Han innviet oss i Indias historie, de ulike religionene og ikke minst ble vi tatt med for å spise ekte indisk mat på indisk vis.
